En dag på stranden

On juli 26, 2012, in sommerferie, by Anette

Slik er livet på en kitecamp.

Frokost serveres mellom klokken 9 og 10:30. Ferskt brød hver dag, grovt med valnøtter eller fine rundstykker. Juice (den er litt søt slik all juice nedover på kontinentet er), the, kaffe, skinke, ost, tomater, agurk, syltetøy, youghurt, muesli og forskjellig type oppskjært frukt. Vi spiser frokost og lager matpakke, folk kommer etterhvert. Safaricampen (ulike nivå av «kan kite») og Rookiecampen (nybegynnerkurs) har info møte hver for seg etter frokost. Vi sitter i hagen og får info om vær og vindmelding og tar beslutning om hvilken strand vi drar til den dagen. Noen dager har Kristin (campsjef) yoga i hagen. Det er så deilig å stå i halvskyggen under palmebladene. Skjønt å ligge etterpå, se på den blå himmelen og kjenne roen fra yogatimen og de gode strekkene!

Denne uken i Lagoa de Albufeira har vinden kommet etter lunch. Vi har god tid til å prate, spille musikk og slappe av i hengekøyen før vi stikker ned på stranden. Vi må ha med mye utstyr. En stor sekk til kiten, kitebrettet under armen, trapes (magebelte med en krok man har festet kiten i), pumpe, liner samt en bag med vanlig strandting i som bok, håndkle, matpakke, vann etc. Sanden i lagunen er grovkornet. Huden under fotbuen er sår. Når solen steiker som varmest er det vondt å gå. Noen Rookier hadde fått brannsår under føttene iløpet av en camp tidligere den sommeren.

Vi pakker ut kitene våre. Ruller den store dragen ut i sanden og begynner å pumpe. Det er viktig å holde ryggen rak og rett og la bena gjøre jobben. Vi ser ut som Donald. Opp og ned. Jenter i bikini som pumper kite får mange kommentarer. Vi har lært oss til å beholde shortsen på til vi er ferdig med riggingen… Vi lesser på med noen never sand på kiten slik at ikke alt skal fly bort om det plutselig kommer noen vindkast. Jeg har alltid syntes disse samlingene av kiter ser ut som edderkopp-reir. Struttene ligner på ben.

Og så er det bare til å vente på vinden. Fordelen med å være på en kitecamp er at dersom det ikke er vind og man ikke får kitet den dagen, så får man allikevel en deilig dag på stranden! Vinn-vinn. Men vi ønsker oss helst vind… Vi ligger alle og speider -følger med. Er det noen andre som har kiten sin i luften? Er det nok vind til at den bærer brettet? Og så kommer den! Snikende. Det oppstår en uro i campen. De ivrigste tenker «kan han, så kan jeg». De rolige tenker «nei, det blir bedre -jeg venter litt til». En etter en tar kitene av. Vi hjelper hverandre med å launche. Og så kryr det av kiter i luften! Det er så tett at man ikke skjønner at noen krasjer sammen i luften. Og det gjør de avogtil…

Men så forsvinner gjerne vinden igjen. Da er det om å gjøre å ikke være langt borte fra samlingspunktet. Ellers blir det langt å gå. Først kjenner du at det er lite trøkk i kiten, deretter hører du «bam» «bam» fra kiter rundt som stuper i bakken. Da ser man kitene tynnes ut i luften og det blir pause. Etterlengtet sådan for de som pusher og kjører tøft. Kiting er en krevende sport. Deretter er det bare til å begynne ventingen igjen. Og så gjentar dansen seg.

En gang mellom 7 og 8 på kvelden er kitedagen over. Vi børster av sand av utstyret og begynner å rulle sammen kiten. Det er om å gjøre både å få en tørr kite med lite sand på og få den så godt sammenpakket som mulig. Det er mange pakketriks å få dersom man spør de erfarne kiterne. Og der er forresten ikke bare pakketeknikker som deles av tips og triks. Det som er så fint ved å være med på en kitecamp er at det er så mye erfaring samlet! Selvfølgelig må du finne din egen måte å gjøre ting på, men det er bare å spørre og prøve – så lærer man mye nytt.

Oppe ved huset skal alt utstyret ryddes på plass og våte ting skal henges opp. Deretter er det om å gjøre å få seg en dusj og en kald øl før middag serveres klokken ni. Praten går livlig rundt bordet og nye vennskap formes. Alle har en felles interesse og alle vil kite mer når vi kommer hjem. Turallianser dannes. Jeg trives!

 

Comments are closed.