Litt om Lisboa

On juli 13, 2012, in sommerferie, by Anette

Jeg har jo vært i Lisboa to ganger tidligere i vel en uke av gangen. Første gang var i Madalena og Helge sitt bryllup. Det var så fint og romantisk! Fester med de tilreisende bryllupsgjestene på forhånd, annerledes katolsk vielse og en flott fest på gården til Madalenas familie. Så mange fine detaljer, så gode rammer for å forene to familier, to ulike kulturer og så romantisk. Jeg måtte jo bare like Lisboa fra begynnelsen av. Begge turene til Lisboa var med Eirik, vi var alltid skikkelige turister når vi reiste rundt i verden -utstyrt med guidebøker, filmet og fotograferte. Det resulterer derfor i at når jeg nå vender tilbake til Lisboa (med samme guidebok -for de ble rettferdig delt i skilsmisseoppgjøret, og jeg fikk tydeligvis Lisboa…) så er boken full av kryss foran alt man bør gjøre her. Konsekvensen er derfor at jeg går rundt og fniser litt og føler meg rampete ettersom jeg ikke gjør noenting! når jeg er her en hel uke denne gangen. Hihi. Men her noen fine ting om Lisboa:

20120713-195631.jpg

Over alt er det nydelige mønstre i de små brosteinene

Strand
Jeg har hver dag tatt toget fra Cais do Sodré til ulike byer langs toglinjen. Byene jeg har stoppet i er Oeiras, Carcavelos, Cascais og Estoril. Det var ganske ubehagelig å ligge på et håndkle direkte på stranden. Det blåste så mye, så sanden pisket og jeg hadde sand overalt. Jeg har etter første dagen leid solseng. Koster rundt 5€ så det er billig i forhold til andre feriesteder. Det er helt vanvittig kaldt i vannet! Som i Norge på en tidlig aprildag… Jeg svømte første dagen og i dag har jeg faktisk leid solseng ved et basseng. Haha. Tog og metrobillett er veldig enkelt. Man kjøper et kort til rundt 0,5€ og så fyller man på dette fortløpende. Når man går inn og ut av tog, T-bane og trikken «zapper» man kortet og blir belastet korrekt sum.

20120713-195700.jpg

Ser at jeg mangler noen tær på bildet for at det skal ligne på det obligatoriske ‘jeg er på feire’-bildet. Beklager!

Mat
Eller egentlig drikke først. Hostellet er rett ved siden av Portvinsinstituttet. Det er virkelig en av yndlingsstedene mine her i Lisboa. Det er stedet hvor jeg ble overbevist at portvin ikke er noe søte greier forbeholdt eldre damer. Dette er en statlig bar som fremmer portvinen. Hvit, tørr portvin er min favoritt. Det var deilig å synke ned i gode stoler der og bare lese bok til en god portvin. De forrige gangene våre i Lisboa og på Portvinsinstituttet serverte de en vintage port. Det er en så gammel portvin at kroken er ødelagt og man må derfor brekke av flaskehalsen med en oppvarmet tang. Det er slik at den må drikkes innen 24 timer og nå i turistsesongen er det for liten etterspørsel etter dette og dermed ingen vintage på bardisken denne gang…

I Lisboa må man spise baccalao. Det gjør jeg så ofte som jeg kan. Her har de så mange varianter. Den aller beste serverer de på Cervejaria Trindade. Her er flere innfødte enn turister, et godt tegn på skikkelig kvalitet. Taket er hvelvet som i en kirke og veggene dekket med de karakteristiske flisene som man finner overalt i Lisboa. Tilogmed utenpå husene!

Nok reisebrev fra meg denne runden. Nå skal jeg på en restaurant i Bairro Alto, spise god mat og høre på ordentlig fado -den spesielle klagende kjærlighetssangen som også er typisk for Lisboa. Der er det nemlig slik at serveringsdamen plutselig setter fra seg fatene og begynner å synge. Etter en stund kommer også kokken ut og synger sine fado-sanger. Jeg gleder meg!

Tagged with:
 

Comments are closed.