Punta Arenas

On november 20, 2011, in Sydpolen, by Anette

Vi oppdaterer bloggen på wintercamp.no daglig og jeg ser ikke helt poenget med å skrive det sammen to steder. I tillegg får jeg heller ikke blogget fra tiden mens vi er på Antarktis ettersom det er et område uten data og telefondekning. Satelittelefonen vi har med oss brukes til å kommunisere med ALE samt å oppdatere wintercamp.no. Jeg tenkte jeg skulle bruke bloggen min til å reflektere over opplevelser underveis, som feks posten om utstyret.

Info fra Wikipedia (19.11.11) om byen vi befinner oss i:

Punta Arenas er en by i helt sør i Chile med om lag 120 000 innbyggere og er hovedstad i Region XII Magallanes y de la Antártica Chilena. Punta Arenas ligger ved bredden av Magellanstredet, og er verdens sørligste by med over 100 000 innbyggere.

Vi har vært her noen dager og har allerede lagt merke til endel særtrekk her. For det aller første er dette byen som er porten til Antarktis for alle varianter av besøk. I tillegg til oss som på forskjellige vis skal ta oss Sydpolen; kite, trekke pulker, få forsyninger underveis, gå alene, gå på kryss og tvers -alt i ære av at det er 100 år siden Amundsen stod her for første gang, så finnes det andre typer turer til Antarktis også. Man kan dra med cruiseskip inn til brekantene eller fly inn for å se på pingviner. I dag var det forøvrig en slik flyvning med noen japanere som ble avlyst grunnet dårlig vær. De var ikke tilstrekkelig forberedt for det arktiske klimaet og løp rundt i sportsbutikker for få tak i rett utstyr i morges… Det er ganske mange velutstyrte sportsbutikker her med kjente merker. Vi er ikke helt enig om det er veldig billig, samme som prisnivået i Norge eller myyye rimeligere enn hjemme. Mulig det er litt av alt? Byen er ikke så stor, så man blir fort kjent her. I tillegg er jeg kanskje litt i overkant interessert i å følge med på andre polfareres blogger og syntes det er morsomt å kjenne igjen steder og ting som jeg har lest andre beskrive under deres forberedelser og ventetid her i Punta Arenas.

Andre ting vi har lagt merke til er at det alltid blåser her i byen. Vi har jo ikke vært her så lenge enda, men det henger rester av plastposer på gjerder og i busker og alle trærene er formet av vindretningen. Landskapet er flatt med fjellkjeder langt i det fjerne. Jeg hadde trodd jeg skulle få tatt noen fine bilder av Andesfjellene på flyet fra Santiago til Punta Arenas, men det var for overskyet.

Det tasser mange løshunder rundt i byen. Karine dro med seg en liten hørskare da vi var på vei til ALE. Hun lukter godt!

Vi kjenner den spanske holdningen «manana-manana», den er nok gjeldene her i Chile også. Vi tar ting som det kommer. Retter som vi bestiller på restaurant kommer litt her og der, som gruppe har vi vel ennå tilgode å bli servert samtidig. Og brødkurvene på frokostbuffeen tar sin tid å bli fylt opp dersom den er tom. Men vi har god tid!

Chilenerne er spesielt opptatt av Cecilie. I dag var det noen som sendte komplimenter til henne med kelneren da de var helt sikker på at hun måtte være en filmstjerne.

 

Comments are closed.